Forstå barnet/ungdommen sin

Takk for spørsmål. Det må være en svært vanskelig situasjon for både deg og datteren din å stå i. Jeg skjønner at det må være vanskelig for deg å bli beskyldt for noe du mener du ikke har gjort. Samtidig kan det være at du og datteren din har ulik opplevelse av det som har skjedd.

Du skriver noe om at oppførselen til datteren din har vært veldig utfordrende det siste året. Du skriver at hun kan kalle deg idiot, lager mye drama og er ikke snill mot de andre hjemme. Din datter er 12 og nærmer seg tenårene, og da skjer det noe i hodet og kropp. I tenårene er det ofte slik at det emosjonelle systemet i hjernen er i stor aktivitet, og det er ikke sjelden at ungdommer har sterke følelsesutbrudd og humørsvingninger. Ungdom får ofte behov for å løsrive seg mer fra foreldre og de kan teste mer grenser og regler de har hjemme. For foreldre kan det oppleves skummelt og noen ganger vanskelig å henge med i svingene for endringene skjer så raskt. Det som kan skje er at en tviholder på de samme reglene og grensene, som kan resultere i konflikter mellom foreldrene og ungdommen Nå vet jeg ikke om det er det som har skjedd mellom deg og din datter, men inntrykket mitt er, når jeg leser spørsmålet ditt, at noe vanskelig har skjedd som bør snakkes om og kanskje repareres. Du sier noe om at "vi går til psykolog". Jeg tolker det som det er du og din datter som går der sammen. Selv om det ikke høres ut som det har gitt deg noen gode erfaringer så langt, vil jeg råde deg å ikke gi det opp, selv om det kan oppleves som veldig frustrerende for deg. Det kan være et viktig rom for deg og din datter å snakke om hva som blir viktig framover for at dere kan finne ut av det sammen, og for at kontakten eventuelt kan gjenopptas.

Du skriver også noe om at ditt og mors samarbeid og forhold er dårlig. Det kan hende det og har påvirket datteren deres, og at atferden hennes har endret seg på grunn av det. Langvarige konflikter mellom foreldre er vanskelig for barn som ofte blir midt imellom. 

Det siste spørsmålet ditt som du ettersendte, spør du om datteren din skal få iPhone eller ikke. Du sier noe om at du ikke vil belønne den atferden hun har vist med å lyve. Hvis hun har fått iPhonen i gave vil det nok ikke oppfattes som en belønning. Jeg vil råde deg å gi datteren mobilen hvis du har sagt det er en bursdagsgave. Dette fordi hun antakeligvis vil oppleve det som straff og ikke en konsekvens hvis du holder den tilbake. Det kan forverre relasjonen mellom dere. 

Du kan lese mer om tenåringer og deres utvikling, og trygge råd til foreldre og ungdom på "Foreldrehverdag.no"